2016

Her kommer det noen ord om hva som har skjedd her på Dolhus i 2016.

Året begynte trist. Måtte bare innse at jeg ikke maktet å ha ansvaret for mannen min alene. Så i begynnelen av januar kom han på sykehjem. Alzheimer er en forferdelig sykdom.

Noe positivt skjedde også på den tiden. Zafir kom inn i livet mitt. Herlighet for en valp. Jeg storkoste meg. Tusen takk til Janne Andersen for at jeg fikk denne herlige gutten.

Samtidig var jeg hos fastlegen, da stemmen min ble så forandret, men fant ikke ut noe i begynnelsen. Så ukene gikk.

Etter en mnd med Zafir datt jeg ute her og brakk lårhalsen. Hvordan skulle dette gå? Da er det godt å ha gode venner og familie. Gunn ( venninne ) tok seg av Zafir, Heidi ( datter ) tok Perle og mamma'n min ( 89 år ) tok seg av Chanell.

Ble heldigvis ikke så lenge på sykehuset, og etterpå bodde jeg hos mamma'n min i ca 4 uker før jeg flyttet hjem igjen. Prøvde meg alene først, og så kom Zafir. Perle kom en uke senere. Chanell ble igjen hos mamma'n min og hun ble hun i 5 1/2 mnd.

Undersøkelsene fortsatte på sykehuset utover våren og forsommeren. Ingen skjønte hvorfor stemmen min var så hes.

Midt oppe i alt dette døde mannen min. Nå syntes jeg begeret var fullt. Måtte utsette noen prøver. Jeg begynte å skjønne at jeg var alvorlig syk.

Så endelig etter mange bilder og prøver ble det funnet en svulst på den ene lunga. Og prognosene var dårlige.  Siden jeg var operert for ondartet føflekkreft for 10 år siden, ville legene gå videre.

Jeg ble sendt til Rikshospitalet i begynnelsen av august hvor jeg ble operert. Fikk så mye smertestillende at jeg ikke fikk kjøre bil da jeg kom hjem. Ble i Oslo i en uke og så overført til sykehuset her i Skien. Hadde mye vondt etterpå, for ribbeina var jo blitt "flyttet" på. Kunne nesten ikke bevege meg.

Da var det godt å ha gode venner og familie. Zafir var hos Rex i 2 uker. Og der hadde han det helt topp, Perle var "alene hjemme". Ikke så ille som det hørs ut. Hun hadde folk rundt seg hele dagen.

Etter flere uker kom det endelige svaret. Jeg har føflekkreft med spredning. Uten medisinering fikk jeg ca 6 mnd igjen her på jorda. Med medisiner regnet legen med ca 2 år. Jeg ble ikke helt slått ut, for jeg hadde lenge skjønt at det var noe alvorlig. Jeg ble jo for mange år siden erklært frisk etter føflekkreften jeg hadde. Og da fikk jeg beskjed om at føflekkreft kunne ligge latent i kroppen i åresvis uten å bli oppdaget for så å bryte ut. Legene kaller den dronninga av alle krefttyper.

Har fått en super lege her på sykehuset. Hun snakker rett fra levra uten å gå rundt grøten. Så i begynnelsen av september begynte jeg på tabletter. Skal ta 5 stk. om dagen, og til en pris av kr. 1 000,- pr stk. er det godt at dette blir dekket av det offentlige. Det er livsforlengende medisiner.

Og nå har jeg vært til første kontroll og det var positivt. Har meget effektiv virkning. Kanskje jeg får leve litt lenger enn 2 år. Og så får jeg håpe at forskninga framover gir enda bedre medisiner.

Nå skal jeg ikke til kontroll igjen før i slutten av januar. Så får håpe at det fortsatt går rette vegen.

Dette var noen ord fra meg. Skriver det her på hjemmesida i stedet for på FB. Kanskje jeg skriver noen ord der senere.

Syntes det nå har vært nok i 2016. Tror snart jeg sender stafettpinnen videre. Det er bare det at ingen vil ha den.

Jeg blir nok ikke myee å se på utstillinger framover. Koser meg med de firbeinte her hjemme. Heldigvis at jeg har de. Føler meg opplagt og i fin form. Men har fått beskjed av legen at det kan komme nedturer. Selvfølgelig tenker jeg på det at livet mitt ikke blir så langt, men da får jeg tankene over på noe annet.

Nå er det snart jul og jeg blir opptatt med litt pynting og annet.